Viten + Snakkis

Nei, kutt i sykelønn er ikke løsningen for å få ned sykefraværet i norsk arbeidsliv. Det tror i hvert fall ikke forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen. At Norge har høyere sykefravær enn land vi liker å sammenligne oss med behøver ikke å være et sykdomstegn, ifølge han. Terjesen har også syv råd til arbeidsgivere for å håndtere sykefravær. 

Det er en bred forventing om at KI kan løse krisen som helsesektoren er på vei inn i. Hvor kommer forventningene fra? Mari Serine Kannelønning ved OsloMet har skrevet doktorgrad om innføringen av KI i norsk helsetjeneste. Hun gjester Viten og snakkis for å fortelle om forventningene og om de er realistiske. Les mer KI på norske sykehus: - Det kommer til å bli annerledes enn vi tror (oslomet.no). Bærekraftig KI-implementering på norske sykehus (dagensmedisin.no). Programleder er Thea Larsen Ørneseidet. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Forskning viser at mødre med funksjonshemmede barn ofte går ned i stilling på jobb, og er mer sykemeldte. Mye tyder på at hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok. Svikter den norske velferdsstaten disse kvinnene? Og i så fall, hva kan vi gjøre annerledes? Vi har tatt en prat med forsker Kaja Larsen Østerud ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. Les mer: Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe(forskning.no) Svikter velferdsstaten kvinner?(Fontene.no)

Menn gjør det digitale husarbeidet. Kvinner står fremdeles i størst grad for det tradisjonelle husarbeidet.  Det digitale husarbeidet kan også representere kontroll over husholdningen, all den tid en person setter opp all teknologien, gir samtykker og gir seg selv tilgang til administreringen av smartdingsene på vegne av familien.  Og er egentlig digitalt husarbeid ekte husarbeid? Her er ikke alltid husholdningene samstemte heller.  Gjest i denne episoden er Helene Maria Fiane Teigen, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Programleder er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Kort snakkis: Ser man på hvilke jobber som har en kombinasjon av høy fysisk og psykisk belastning, sitter man ofte igjen med kvinnedominerte yrker. Det viser forskning som Åsmund Hermansen har gjennomført sammen med Espen Dahl og Giang Huong Le. Hermansen er gjest i denne episoden der belastning i jobben, sosial ulikhet og kjønn er tema. Hvilke yrker er tyngst fysisk, hvilke er tyngst psykisk, og hvilke er begge deler? Og hva kan vi gjøre med det? Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten. Episoden ble publisert 20. februar 2025.

Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid. Hvorfor har vi et byråkrati som stiller masse krav til stønadsmottakere som står utenfor arbeid? Kan vi ikke bare dele ut penger og satse på tillit? I denne episoden møter vi forsker ved Handelshøyskolen og Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet, Ann-Helén Bay. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.

Det er høy bevissthet rundt rasisme og islamofobi i Norge. Likevel viser forskning ganske omfattende diskriminering av muslimer i det norske arbeidslivet. Mye tyder på at holdningene ikke helt samsvarer med praksis. Diskriminering handler sjelden om uttalt negative holdninger, og arbeidsgivere kan diskriminere ubevisst til tross for inkluderende holdninger. Mange arbeidsgivere lar intuisjon og magefølelse styre når de rekrutterer. Slik favoriserer de ofte kandidater de ligner, og ikke nødvendigvis den best kvalifiserte kandidaten Dette kan få store konsekvenser for karrierene til muslimske arbeidstakere, gå utover psykisk helse, motivasjon og følelse av tilhørighet i det norske samfunnet. Vi har pratet med forskerne Jon Rogstad og Kaja Larsen Østerud ved NOVA, OsloMet og dette fenomenet, og funn fra rapporten «Jeg er for mangfold, men…». Diskriminering av muslimer på arbeidsmarkedet: erfaringer, perspektiver og tiltak

Mange lurer på hva man kan gjøre for å forebygge ungdomsgriminalitet i Norge. Det å være ungdom endrer seg stadig, og det gjør også arbeidet med å forebygge ungdomskriminalitet. Hvordan kan vi effektivt forebygge ungdomskriminalitet? Hva fungerer, og hva fungerer ikke? Må vi tenke nytt, eller er det gamle, kjente metoder som virker best? Vi har tatt en prat med Monika Rosten, forsker på NOVA, OsloMet, og Mona Moalin, miljøterapeut og vitenskapelig assistent.

Ungdomskriminaliteten i Norge bekymrer mange. Noen tall viser at det er en oppgang i ungdomskriminalitet, og mange synes det er urovekkende. Hva vet vi om ungdomskriminaliteten, hva burde vi bekymre oss for, og hva kan vi bekymre oss mindre for?Vi har tatt en prat med forsker Monica Rosten og miljøterapeut og vitenskapelig assistent Mona Moalin om ungdom, utenforskap og kriminalitet.

Nellikrevolusjonen i 1974 førte til slutten på diktaturet og overgangen til demokratiet. Forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR Einar Braathen kjenner Portugal både som forsker og som øyenvitne til denne fredelige revolusjonen. I denne episoden forklarer Braathen hvilke forhold som førte til den folkelige mobiliseringen som veltet et regime. Han deler også sine erfaringer fra turene han tok til Portugal som student mens revolusjonen pågikk. Til slutt deler forskeren sine analyser av revolusjonens ettermæle 50 år senere. Programleder for episoden er Jeff Lugowe. Les mer: Innlegg i Klassekampen i anledning 50 år siden revolusjonen (for abonnementer) Samme innlegg som over (for alle)

Forskning viser at ungdom i Norge har mange seksuelle erfaringer de helst skulle vært foruten. Ungdomstiden er en tid hvor mange tester både egne og andres grenser. Det kan være vanskelig å vite hva som er greit og ikke. Noen ganger er det åpenbart. Hva er den vanligste settingen ungdom opplever seksuelle overgrep? Er det noen grupper som er spesielt sårbare for overgrep? Hva kan vi gjøre for å forebygge uønskede seksuelle opplevelser? Vi snakker med forsker Lars Roar Frøyland og stipendiat Ellen Oftedal Schwencke ved NOVA, OsloMet Programleder: Trond Tveit Viten & Snakkis finnes også på Youtube

For mange er gaming en viktig del av hverdagen. Burde vi bekymre oss ? Skaper gaming ensomhet, eller er det sosialt? Er det flest negative aspekter ved å game, eller kan unge få noen fordeler de tar med seg i livet? Vi har tatt en prat med Karolin Moberg, stipendiat på NOVA, OsloMet som forsker på unges forhold til dataspill, og Stian Overå, Postdoc ved Sykehuset Innlandet og faglig rådgiver i Korus Øst hvor han jobber med veiledning knyttet til gaming. Programleder: Trond Tveit Viten & Snakkis finnes også på Youtube

Boligprisene i Norge har endret seg radikalt de siste tiårene. Hvordan har det blitt slik? Utvikler boligmarkedet seg organisk, basert på tilbud, etterspørsel og tilfeldigheter? Eller er alt resultater av valg politikerne tar?

Det har kommet over 70 000 ukrainere til Norge i kjølvannet av Russlands fullskala krig mot nabolandet sitt. På kort tid har ukrainere blitt en av Norges største innvandrergrupper og bor i kommuner over hele landet. Vilde Hernes er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne samtalen med programleder Jeff Lugowe snakker forskeren om hvordan ukrainske flyktninger har opplevd mottak, bosetting og integrering i Norge, samt erfaringene til ansatte i mottaksapparatet. Samtalen baserer seg på en ny studie om de samme temaene som Hernes har vært prosjektleder og hovedforfatter av. Studien ble gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hernes og kolleger ved NIBR holder på med flere forskningsprosjekter knyttet til Ukraina og ukrainske flyktninger. Har du fått med deg at Viten og snakkis er på YouTube?

Tror du ungdom i dag ruser seg mer enn tidligere? Undersøkelser fra slutten av 1960-tallet og frem til i dag viser at det er en helt annen generasjon som har ruset seg mest. Anders Bakken har lang fartstid som ungdomsforsker og leder for Ungdatasenteret på NOVA ved OsloMet. I denne episoden av forskningspodkasten Viten og snakkis snakker han om trender i ungdommers rusbruk helt fra slutten av 1960-tallet frem til i dag. Bruker ungdom mer narkotika i dag enn tidligere? Hva skjer med alkoholbruken blant ungdom? Hva preger rusbruken i de ulike periodene frem til i dag? Programleder for samtalen er Heidi Ertzeid. Nå har du også muligheten til å se episodene våre på YouTube.

Alexander Schjøll har forsket mye på mat, dagligvarebransjen og matpriser. I denne episoden av forskningspodkasten Viten og snakkis forklarer han hvorfor vi betaler mer for de samme varene enn vi gjorde for bare ett år siden. Videre kaster forskeren lys på flere tema innenfor dagligvarebransjen som mange lurer på. Er mat i Norge egentlig dyrt? Hvordan påvirker prisene våre forbruksvaner? Er det mindre konkurranse i norsk dagligvarebransjen enn i andre land? Programleder for samtalen var Jeff Lugowe. Viten og snakkis er på YouTube! Vi fortsetter å publisere alle våre episoder som podkast, men nå har du altså muligheten til å se innspillingene våre også, om det er mer din stil.

I hvor stor grad bruker unge velgere stemmeretten sin? Hvordan skal vi tolke resultatene av skolevalgene? Direktør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Guro Ødegård, har forsket lenge på unges politiske deltagelse. I denne episoden gir hun svar på spørsmålene over. Samtidig er ungdomsforskeren opptatt av å belyse flere sider ved unges politiske deltagelse. Hva gjør at noen ungdommer engasjerer seg, mens andre gjør det ikke? Hva er politisk mestringstro, og hvorfor er den viktig? Hvor avgjørende er det for det norske demokratiet at yngre borgere opplever at de har reell påvirkning på politikk? Denne episoden ble spilt inn uka for lokalvalget og ble planlagt publisert før valget. Slik ble det dessverre ikke. Vi tror likevel at samtalen reiser viktige, tidløse spørsmål som kan gi viktige pekepinn for oss som har unge, møter unge, eller som er opptatt av å videreføre demokratiske verdier til kommende generasjoner. Lyst til å lære mer? Her er en forskningsartikkel dagens gjest har publisert på t

KRLE, eller Kristendom, religion, livssyn og etikk, er et obligatorisk skolefag, Faget har gjennomgått flere endringer når det gjelder både innhold og navn, som har skapt mye politisk debatt i Norge. Norge ble til og med dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007, fordi faget ga for mye plass til kristendom og dermed ikke var tilstrekkelig «kritisk, pluralistisk og objektiv». I denne episoden av podden, forklarer OsloMet-forsker Knut Aukland hva KRLE-faget er, og ikke er. Han tar lyttere gjennom noen av debattene knytta til faget og oppklarer vanlige myter om hva elever lærer i KRLE-timene. Knut forsker og underviser i religionsundervisning og KRLE på lærerutdanningen ved OsloMet. Han er en drivkraftene bak KRLE-podden, en podkast som drøfter spørsmål knytta til KRLE-faget og religion i skolen. Knut redigerte dessuten 10 uløste problemer, en rapport som hadde som mål å utvide den offentlige debatten omkring religionsfag i skolen. Denne episoden blir vårens siste. Har du spørsmål til for

I januar la regjeringen frem en revidert strategi for persontilpasset medisin med en visjon om at «persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet». Professor Niclas Karlsson og førsteamanuensis Mari Myhrstad gjester podkasten og snakker om hvorfor det er et stort behov for persontilpasset medisin i helsetjenesten. I samtalen snakker programleder Thea Ørnseidet forskerne om fordeler og ulemper ved bruk av omikk-teknologien som er sentral i utviklingen av persontilpasset medisin. Rapporten finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-persontilpasset-medisin/id2959463/ Les mer om Intelligent helse: https://www.oslomet.no/om/intelligent-helse

Hvem er med på organiserte fritidsaktiviteter i ungdomstiden, og hvem er det ikke? Forskningen ved NOVA viser at det er store sosiale forskjeller i hvor mange ungdommer som deltar. I denne episoden forteller forskerne Ingunn Marie Eriksen og Marlene Folkestad Persson ved NOVA på OsloMet hva som er de viktigste årsakene til forskjellene. I samtalen kommer også forskerne inn på debatten om frivillige i idretten, og hva vi kan gjøre for å få flere ungdommer til å delta i fritidsaktiviteter. Les mer om forskningen om ungdom og organiserte fritidsaktiviteter: Eriksen, I. M. and K. Stefansen (2022). "What are youth sports for? Youth sports parenting in working-class communities." Sport, Education and Society 27(5): 592-603 (tandfonline.com). Persson, M. F. Stang ut! Jenters idrettsdeltagelse i tenårene. SAM - PhD i Sosialt arbeid og sosialpolitikk (oda.oslomet.no). Eriksen, I. M. (2022). "Teens’ dreams of becoming professional athletes: The gender gap in youths’ sports ambitions." Sport in