Psykopoden

I denne episoden har vi invitert professor Thomas Clausen til en samtale om legemiddelassistert rehabilitering, LAR, av pasienter med opiatavhengighet. Vi snakker om den historiske utviklingen av denne behandlingen, hvordan det er organisert og hva vi vet om effekter. Undersøkelser viser at LAR behandlingen hjelper mange og reduserer dødeligheten blant stoffmisbrukere i Norge. Veldig mange, to av tre, rapporterer også at de er fornøyd med behandlingen. Vi diskuterer også kritikk som har kommet mot LAR, og om vi i Norge ser tegn til en opiatepidemi på lik linje som den i USA

I denne episoden tar vi for oss et tema som ikke er så kjent for mange. På tross av at vi har kjent til at samtaleterapi og andre psykososiale intervensjoner kan ha uheldige effekter på pasientene som får behandlingen er det lite snakk om dette i utdanningen. Når det gjelder samtaleterapi viser studier at så mange som 10% kan ha bivirkninger. Gjest i denne episoden er psykolog og forfatter Jørgen Flor som har satt dette på agendaen. I fjor utga han sammen med Leif Edward Ottesen Kennair boka skadelige samtaler. Den fikk mye oppmerksomhet i media og har nok bidratt til et større fokus på at alle ikke har ønsket effekt av terapi. I denne episoden diskuterer vi begrepene; nocebo, bivirkninger og uønskede hendelser i samtaleterapi.

I denne episoden har vi hatt et ambisiøst mål om å ta for oss viktige trekk ved psykiatriens historie. Gjest i denne episoden er førsteamanuensis og samfunnsmedisiner ved UiO Anne Kveim Lie. Hun forteller om hvordan vi så på psykiske lidelser fra antikken og fram til i dag. Spesielt går vi i denne episoden inn på de biologiske behandlingsmetodene i forrige århundre (cardiazolsjokk, insulinkomabehandling og lobotomi). Litt om historien til diagnosene får du også høre mer om. Hva kan vi lære av historien og hvordan vil vi se på dagens behandlingsmetoder om 50 år? Vil du lese mer om psykiatriens historie anbefales følgende litteratur: Svein Atle Skålevåg:  Om utilregnelighet: https://www.pax.no/utilregnelighet.5837956-331601.html Per Haave: Ambisjon og handling: Sanderud sykehus og norsk psykiatri i et historisk perspektiv, Oslo 2008: https://www.ark.no/boker/Per-Haave-Ambisjon-og-handling-9788274773783 Gunvald Hermundstad: Psykiatriens historie, Oslo 1999. Einar Kringlen: Norsk psykiatri gjennom tide

Spesialutgave av Psykopoden: Om følelser. I denne spesialutgaven av Psykopoden har vi fått besøk av Tone Normann-Eide. Hun er psykologspesialist ved Nydalen DPS, OUS. Hun har i mange år interessert seg for følelser. I denne episoden forteller hun om hva følelser er, hvilke følelser vi har og hvorfor de er viktige. I hvilken grad er følelser med på å styre vår hverdag, våre relasjoner og vårt sosiale liv. Hva som kjennetegner en følelse og hvor mange vi egentlig har, har blitt diskutert livlig i psykologien opp gjennom årene. Tone Normann-Eide forteller også hvordan hun aktivt reflekterer over egne følelser i sitt arbeid som psykolog.

Tvangslidelse, eller OCD, er en lidelse der tvangstanker og tvangshandlinger blir en dominerende del av hverdagen til den som rammes. Du får høre om typiske tvangstanker og -handlinger, og vi diskuterer grenseoppgangen mot normalitet og andre psykiske lidelser. I siste del av episoden blir du kjent med innholdet i den såkalte fire-dagers-modellen for tvangslidelse, en behandlingsmodell som har vist seg å være svært effektiv for mange som sliter med denne lidelsen. I studio har vi besøk av Unn Kristensen, psykiater og enhetsleder ved OCD-spekterpoliklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Ved denne poliklinikken tilbys behandling etter fire-dagers-modellen.

Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har 15-20 år kortere forventet levealder enn gjennomsnittet i befolkningen. Hovedårsaken til dette er økt dødelighet på grunn av somatisk sykdom, og da særlig hjerte-karsykdom. I denne episoden av Psykopoden snakker vi med psykiater og professor Petter Andreas Ringen, om hvorfor det er sånn og hva vi kan gjøre med det. Petter Andreas Ringen er leder ved Forsknings og Innovasjonsavdelingen i Klinikk Psykisk Helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus.

Hva kan en 2000 år gammel filosofisk tradisjon lære oss om moderne psykoterapi? I denne episoden har vi invitert lege og forsker Anders Malkomsen. Han deler av sin kunnskap om hva de gamle stoikerne tenkte mente og sa om livets utfordringer. Hva mente de var et godt liv og hvordan kunne man oppnå det? Anders Malkomsen forteller om hvordan tanker fra de gamle stoikerne kan utfylle og berike moderne samtaleterapi. Var de egentlig de første kognitive terapeutene? Her kan du høre mer om Epiktet, Sokrates, Aurelius og Seneca, og mye mer i denne spesialutgaven av Psykopoden

I denne episoden har vi invitert en nestor i norsk psykiatri: Randi Rosenqvist. Hun har jobbet som psykiater i mer enn 40 år, for det meste med de alvorligst syke pasientene. Her deler hun sine erfaringer med oss, og forteller om hvordan det er å jobbe med pasientgrupper som ofte har vært voldelige. Vi tar opp generelle temaer som motoverføringsreaksjoner, pasientenes helsetjeneste, reduksjonen av sengeplasser de seneste årene, og hvorfor hun mener at norske politikere burde tilbragt en dag på en akuttpsykiatrisk post. Randi Rosenqvist har vært leder for den rettsmedisinske kommisjon i mange år, skrevet lærebøker i rettspsykiatri, jobbet som overlege ved sikkerhetsavdelinger samt vært psykiater i kriminalomsorgen. 

En del av behandlingssystemet i psykisk helsevern behandler pasienter som er blitt dømt til behandling eller som har vært voldelige eller hatt voldelig atferd. De fleste av pasientene som er innlagt på sikkerhetsposter i Norge har en alvorlig psykisk lidelse. I denne episoden forteller overlege og stipendiat Christina Bell om hvordan det er å jobbe på lokal sikkerhetsavdeling på Gaustad sykehus, OUS. Hun forteller om utredning, sikkerhetsrutiner og om hvilke behandlingsmetoder de har som kan hjelpe mest mulig. Lurer du på hva det innebærer å vurdere voldsrisiko eller hvordan sikkerhetspsykiatrien jobber med rehabilitering? Da er dette episoden for deg.

Familiearbeid er anbefalt som en behandlingsintervensjon for en rekke psykiske lidelser. Mest omtale har det fått når det gjelder de alvorlige psykiske lidelsene som schizofreni og bipolare lidelser. I denne utgaven av Psykopoden har vi invitert forsker og stipendiat Irene Norheim ved UiO og Vestre Viken for å snakke om familiearbeid. Hun forteller om hva familiearbeid er, hvem som bør få dette tilbudet og effekten av det. Det å involvere pårørende når et av familiemedlemmene er rammet av en alvorlig psykisk lidelse har vist seg å redusere tilbakefall og reinnleggelser på sykehus. Det har også vist seg å redusere symptomer på stress, angst og depresjon hos de pårørende. På tross av en god dokumentasjon av effekten er dette en behandlingsintervensjon som har vært vanskelig å implementere i spesialisthelsetjenesten. Irene Norheim har mange synspunkter på hvorfor det har blitt slik. 

I denne utgaven av Psykopoden kan du høre mer om akuttpsykiatri. Vi har vært så heldige å få besøk av overlege, PhD Ingrid Dieset fra akuttavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Her møter de pasienter som er i en krise, har en psykotisk lidelse eller sliter med depressive symptomer. Ca 70% av pasientene blir innlagt på tvang. Noen har korte opphold mens andre er innlagt 2-3 uker. De tilbyr en rekke ulike behandlingsmetoder som miljøterapi, samtaleterapi, medisiner og ECT.  Hun forteller om hvilke pasientgrupper som blir innlagt på akuttpsykiatriske avdelinger og hva de har å tilby av behandling. Ingrid Dieset forteller at dette er et utrolig givende sted å jobbe hvor de kan hjelpe personer som er i krise og plaget av alvorlige psykiske symptomer.

Mange pasienter blir behandlet for sine psykiske lidelser poliklinisk. I denne episoden snakker vi med overlege PhD Christine Bull Bringager ved Nydalen DPS. Hun har jobbet lenge poliklinisk og har de siste årene vært enhetsleder. Hun forteller om hvordan de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) er organisert og hvordan de samarbeider med andre enheter i psykisk helsevern. De fleste pasientene henvises til DPS’ene via fastlegen. Deretter er det en del kriterier som brukes i inntaksteamene for å vurdere hvor raskt pasientene kan tas inn til behandling. På poliklinikkene rundt omkring i Norge behandles de fleste typer psykiske lidelser. Bull Bringager forteller at de tilbyr samtaleterapi, medikamentell behandling og andre psykososiale tiltak (herunder mye psykoedukasjon). Under 50% av pasientene ved poliklinikken får medisiner for sin psykiske lidelse (alle pasientgrupper). Det er veldig varierende hvor mange timer med samtaleterapi den enkelte får tilbud om. Noen har lange forløp mens andre har veldig korte.

I denne episoden har vi eldre og psykisk helse i fokus. Vi har besøk av Cecilie Hartberg som har jobbet mye med psykisk helse hos eldre og er førsteamanuensis ved UiO. Alderspsykiatri er en del av spesialisthelsetjeneste for de som er over 65 år og sliter med psykiske lidelser som depresjon, angst, psykose og demens. Dette er et fagområde som krever kompetanse både innen aldring, somatikk og psykiatri. I denne episoden forklares det mer inngående om hva som karakteriseres alderspsykiatrien; ulike aspekter ved kognitiv svik og demenslignende tilstander, sammenhengen mellom somatiske og psykiske lidelser, hva som er karakteristika hos personer som får en psykisk lidelse når de er eldre og også de som har hatt en psykisk lidelse hele livet. Det blir også forklart hva man må være spesielt oppmerksom på i behandlingen av psykiske lidelser hos eldre.

Det er et gap mellom hvor mange personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og psykoselignende lidelser som ønsker å jobbe og hvor mange som får anledning til det. Vi har invitert professor og overlege i psykiatri Erik Falkum, som har i mange år forsket på sammenhengen mellom psykisk helse og arbeid. Tidligere har det vært en tradisjonell oppfatning at hvis man har en psykoselidelse, med de symptomene det innebærer (hallusinasjoner, vrangforestillinger, negative og kognitive symptomer), så er det vanskelig å være i arbeid. Dette har vist seg å ikke stemme. Tvert imot ser det ut til at symptomene blir mindre plagsomme og at funksjonen og livskvaliteten øker hvis de er i en arbeidssituasjon (ofte tilrettelagt i starten). Hør mer om dette spennende feltet i denne utgaven av Psykopoden.   Vi får også høre mer om den biopsykososiale modellen og om fagfeltet vektlegger alle de tre aksene (biologiske, psykologiske og sosiale på en god måte).

I denne episoden av Psykopoden snakker de to faste medlemmene, Unn Haukvik og Jan Ivar Røssberg, om kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi er en samtaleform som er blitt veldig populær. Psykiatere, fastleger, leger innen fysikalsk medisin med flere har lært seg denne metoden. Kognitiv atferdsterapi er den samtaleterapiformen som er best undersøkt og har vist seg effektiv mot en rekke ulike psykiske lidelser som depresjon, angst, psykosomatiske lidelser, spiseforstyrrelser og rusmisbruk. Det har også vist seg effektivt ved en rekke somatiske tilstander.   Vi forklarer sentrale begreper ved kognitiv atferdsterapi som den kognitive diamanten, ABC-modellen, Sokratiske spørsmål, veiledet oppdagelse og hjemmeoppgaver.    

I denne episoden av Psykopoden har vi besøk av overlege og professor Jørgen G. Bramness. Han forteller om hva avhengighet innebærer. Det finnes ikke bare en mulig forklaring på hva avhengighet er. Det finnes gode forklaringsmodeller fra flere fagfelt som for eksempel pedagogikk, økonomi, filosofi, psykologi og biologi.   Bramness har for det meste vært interessert i læringsteoretiske og biologiske teorier for avhengighet. I denne episoden forklarer han spesielt hvordan avhengighetsforskningen har bidratt til økt kunnskap om hjernen Jørgen G. Bramness har i en årrekke forsket på avhengighet og har gitt  ut en bok om avhengighet på Universitetsforlaget.

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker i sosialt samspill, kommunikasjon og språk. De med autisme har ofte også repeterende atferd. Vi snakker i dag om autismespekterforstyrrelser som inkluderer barneautsime og Asperger lidelse. Det finnes ingen medikamentell behandling mot symptomene, og behandlingen er ofte opplæring og tilrettelegging. Prognosen er derfor veldig varierende. I denne episoden har vi fått overlege Kristin Romvig Øvergaard i studio. Hun er forsker ved seksjon for behandlingsforskning og har også den siste tiden undervist legestudenter i barne-og ungdomspsykiatri. Hun forklarer hva autisme er og hvordan det best mulig behandles.

Hvor går grensene mellom normalitet og ADHD symptomene? I denne utgaven av Psykopoden forteller overlege og forsker Kristin Romvig Øvergaard om ADHD. ADHD er en forkortelse for attention-deficit-hyperactivity disorder. Symptomene på ADHD innebærer konsentrasjonsproblemer, uro og impulsivitet.  Symptomene starter som regel tidlig i barneårene. I denne episoden hører du om årsakene til ADHD, behandling og prognose.  

Bipolare lidelser ble før kalt manisk-depressive lidelser, og er kjent helt tilbake fra oldtiden. Lidelsen kjennetegnes ved svingninger mellom dype depresjoner og manier (oppstemte faser). Vi skiller mellom to undergrupper nemlig bipolar type I og bipolar type II. Kjennetegn ved bipolar type II er depressive faser og hypomane episoder. Til å stabilisere symptomene brukes grunnstoffet Litium som et av medikamentene. I tillegg brukes antiepileptika. Hvordan disse medisinene virker og hva som er effekten av disse medisinene kan du høre mer om i denne episoden. Ulrik Malt, professor emeritus og leder i Norsk Psykiatrisk Forening er gjest i denne episoden. 

I denne spesialutgaven av Psykopoden har vi fått besøk av Lars Tjelta Westlye. Han mottok årets Anders Jahre-pris for yngre forskere. Han forsker på hvordan genetiske og miljømessige risikofaktorer påvirker hjernens struktur og funksjon i ulike livsfaser. Hans forskningsgruppe bruker avanserte hjerneavbildningsteknikker for å finne kjennetegn i hjernen til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Hør han forklare hva dette dreier seg om og hvordan denne forskningen senere kan komme pasientene til nytte.