Psykopoden

Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom kroppens immunsystem og psykiske lidelser. Men hvordan henger det sammen? Hva er mekanismene bak? Det har vi ikke visst så mye om.  Den siste tiden har det kommet ny kunnskap om denne sammenhengen, og Psykopoden hat tatt en prat med førsteamanuensis og overlege i psykiatri Ingrid Dieset. Hun tok doktorgrad på dette emnet allerede i 2013. Hun tar oss med på en reise fra 1700 tallet til moderne klinikker med spesielt fokus på immunologi og psykiske lidelser. Pasienter med psykiske lidelser har ofte lett forhøyete tegn på infeksjon, som for eksempel CRP. Videre viser studier at risikoen for alvorlige psykiske lidelser øker kumulativt med antall infeksjoner du har hatt gjennom barne- og ungdomstiden. Genetiske studier støtter også opp under sammenhengen.  Dette har ført til at man nå tester ut legemidler som påvirker immunsystemet vårt hos personer med psykiske lidelser. Dieset forteller i denne episoden om en del av disse studiene. Blant annet o

Hvert år innlegges over 500 mennesker med det som blir vurdert å være en rusutløst psykose. Men er det bare rusmiddelet som er årsaken? Dette diskuteres i siste episode av Psykopoden. I episoden deltar Eline Borger Rognli, psykologspesialist og forsker ved Rusforsk ved Oslo Universitetssykehus, og Jørgen Bramness, psykiater og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet samt professor i ved Universitetet i Tromsø. Enkelte rusmidler, bl.a. amfetamin og cannabis, har en særlig tendens til å kunne gi psykotiske symptomer. Men de aller fleste som bruker disse rusmidlene utvikler ikke psykotiske symptomer. Så hvilken rolle spiller rusmiddelet? Nyere forskning har vist en økt risiko for psykose blant nære slektninger til de som får diagnosen rusutløst psykose. Dessuten: blant de som får diagnosen er det opp mot en tredjedel som senere får en primær psykoselidelse. Rognli og Bramness tror derfor at denne gruppen har en betydelig økt sårbarhet for psykoseutvikling. De mener dagens diagnosemanualer og behandlingsap

I denne episoden av Psykopoden er temaet utviklingshemming og psykiske lidelser. Gjest er psykologspesialist Kjersti Karlsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) ved OUS. Hun har bred erfaring i arbeid med barn og ungdom med autisme, alvorlige psykiske lidelser, nevropsykologi og psykiske og fysiske funksjonshemninger. Det er godt dokumentert at det er en høyere risiko for psykiske lidelser blant de med utviklingshemning. De rammes som andre mennesker av depresjon, angst og psykoselidelser. Det er imidlertid utfordringer med å fange dem opp i behandlingssystemet. Ofte legger man det meste av symptomer over på utviklingshemningen. Det er derfor viktig med kunnskap i helsetjenesten om hvordan forståelses- og kommunikasjonsvansker påvirker hvordan den psykiske lidelsen kommer til uttrykk. Det er et tankekors at dette er en gruppe som blir ekskludert fra forskning. Men de har tre ganger så høy hyppighet av psykiske lidelser, og er overrepresentert i fengsler, rusinstitus

Schizofreni er kanskje den mest omtalte psykiske lidelsen i media. Men hva innebærer det å få denne diagnosen og hvordan går det med de som er rammet? I denne episoden hører du de faste deltagerne i psykopoden, overlege PhD Erlend Strand Gardsjord, professor i psykiatri Unn H Haukvik og professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg snakke om schizofreni. Schizofreni er den vanligste psykoselidelsen vi har og rammer i underkant av 1 % av befolkningen. Det vil si at ca. 10 000 nordmenn har hatt eller har denne diagnosen. Schizofreni er en veldig heterogen lidelse og forløpet til personene som er rammet av lidelsen er også veldig ulikt. Personer som rammes av denne lidelsen vil ofte ha vanskeligheter med det sosiale samspillet i samfunnet.  Årsakene til schizofreni er sammensatt og komplekst. For å best forstå lidelsen med den kunnskapen vi har i dag er den biopsykososiale modellen mest utbredt. Vi regner med at personen som blir rammet har en medfødt (genetisk) sårbarhet som sammen med psykologiske og so

Psykiatriens hovedoppgave er å behandle pasienter som sliter med psykiske lidelser.  Vi skal behandle pasienter så de blir bedre. Psykiatrien har imidlertid også en annen rolle; nemlig samfunnsvern.  De aller fleste personer med psykiske lidelser er ikke og vil aldri være farlige. Men noen ganger kan personer med psykiske lidelser begå alvorlige voldshandlinger. Samfunnet ønsker at psykiatrien skal beskytte mot slike handlinger gjennom å utøve samfunnsvern. Vi har invitert jurist Øyvind Holst til Psykopoden for å forklare oss hva samfunnsvern egentlig innebærer. Øyvind Holst jobber ved kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus og har skrevet en doktoravhandling om samfunnsvernets begrensninger.  Samfunnsvernet befinner seg i skjæringspunktet mellom offentlig psykisk helsevern og justissektoren.  I mer enn 150 år har det vært en debatt om hvem som skal ha ansvaret for en person som både er rammet av en alvorlig psykisk lidelse og har utfø

Rettspsykiatri handler om hvordan personer med psykiske lidelser, ifølge straffeloven og sivilretten, kan ha krav på en særegen rettslig behandling.  Det er mange emner vi kunne snakket om når temaet er rettspsykiatri, og i denne episoden skal vi snakke om temaer innen strafferetten. Dette er en relativt ukjent verden for de som ikke selv har vært sakkyndige. I denne episoden kan du høre om sakkyndighetsrollen, hva det innebærer å være dømt til behandling og hva utilregnelighet egentlig er? Vi har fått besøk av overlege i psykiatri og førsteamanuensis Kjersti Narud ved Universitetet i Oslo. I denne episoden forteller hun om hva som legges i begrepet skyldevne og hva som skal til for at en person kan bli overført til dom i psykisk helsevern. Det er bare samfunnsvernet som er ivaretatt i dommen. Det er rettsvesenet som dømmer en person til behandling og personen vil da få behandling på et helt vanlig sykehus som behandler personer med psykiske lidelser. En god undersøkelse er helt avgjørende for å sikre

Internasjonale og nasjonale retningslinjer har i en årrekke anbefalt økt bruk av digitale verktøy i behandlingen av personer med psykiske lidelser. Likevel er dette fortsatt lite brukt i den kliniske hverdagen. Dette ser ut til å forandre seg nå.  De fleste har hørt om VR i forbindelse med spill. Nå er dette på full fart inn i behandlingen av personer som sliter med ulike psykiske lidelser som angst, fobier, depresjon og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og psykoselidelser.  I denne episoden har vi invitert førsteamanuensis June Ullevoldsæter Lystad og stipendiat Christer Lunde Gjerstad til å forklare mer om hva VR er og hvordan dette kan brukes i behandlingen.  I denne episoden kan du høre de fortelle om hvordan pasienter ved hjelp av VR-briller kan tas med inn i et dataskapt miljø og eksponeres og øve seg på å takle utfordrende situasjoner. Sammen kan da pasienten og terapeuten utforske hva som skjer i denne situasjonen og se hva som er hensiktsmessige og uhensiktsmessige me

I samfunnet eksisterer det en del myter og fordommer om psykiske lidelser. I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Carmen Simonsen og Kristin Lie Romm til en samtale om stigma knyttet til særlig alvorlige psykiske lidelser. Begge er ansatt ved TIPS Sør-Øst, OUS. Vi snakker om stigma på både samfunns- og individnivå, og hvordan dette påvirker de som opplever stigmatiserende holdninger. En del pasienter ender opp med å stigmatisere seg selv, noe som blant anne kan medføre skamfølelse og økt sosial tilbaketrekning. Antistigmaarbeid er således viktig, og i denne episoden av Psykopoden får vi vite mer om hva som er viktige elementer i dette arbeidet. 

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsform som ble utviklet av Marsha Linehan på 80 tallet. Den ble i utgangspunktet utviklet for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og selvskading/suicidalitet. I denne episoden av Psykopoden har vi invitert førsteamanuensis Anita Tørmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging til å snakke om DBT.

I de senere årene har Intensiv korttids dynamisk psykoterapi (ISTDP) fått økende utbredelse i Norge. Faktisk er Norge det landet som har flest ISTDP-terapeuter pr innbygger. I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av lege og stipendiat Mikkel Eielsen. Han jobber til daglig ved Modum Bad og forsker på ISTDP.  ISTDP er en aktiv samtaleterapiform. Pasient og terapeut utforsker sammen hva som er vanskelig her og nå. Det er en terapiform som tar utgangspunkt i våre relasjoner fra oppveksten og hvordan dette gjenspeiler seg i våre senere relasjoner.  Hør Mikkel Eielsen fortelle mer om hvordan denne metoden oppsto, hva som er hovedprinsippene bak metoden, hvilke pasienter denne metoden passer best for og hvilke pasienter den ikke passer så godt for.   

Hva er hovedoppgavene til en psykiater? Hvilke holdninger kjennetegner en god psykiater?  I denne episoden av Psykopoden stiller vi disse spørsmålene til Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening.  Medvirkende er Jan Ivar Røssberg, Lars Lien og Erlend Strand Gardsjord.

I denne episoden av Psykopoden snakker psykiater Anne Kristine Bergem om hvordan det generelt kan oppleves for barna å vokse opp med en forelder som sliter med en psykisk lidelse. Hvilke spørsmål har barna og hvordan kan helsepersonell på en best mulig måte snakke med barn i denne situasjonen? Hva trenger de å høre og hvordan bør denne samtalene tilpasses barnets alder? Barn er veldig forskjellige og samtalen må tilpasses den enkelte i den situasjonen han eller henne er i. 

I denne episoden av Psykopoden har tre av de faste medlemmene en diskusjon om diagnosene som brukes i psykisk helsevern. Dette er en diskusjon som ofte er oppe i media. Hva er nytten med diagnoser og er det noen ulemper? Er de egentlig så veldig forskjellige fra diagnosene som brukes i andre deler av medisinen? Har vi en økning av personer som får en psykiatrisk diagnose eller er det stabilt? Hva gjør «diagnosespråket» som har sivet inn i dagligspråket de siste årene (lei seg =deppa, ryddefrik = OCD) med oss? Vi går også gjennom den historiske utviklingen av hvordan vi har endt opp med diagnosekategoriene i ICD 10 og DSM V.  Videre diskuterer vi fordeler og ulemper mellom kategoriske og dimensjonale diagnosemodeller. De fleste sykdommer og lidelser i somatikken og i psykiatrien er jo dimensjonale fenomener. Akkurat som regnbuen - men vi kategoriserer den i ulike farger. Likevel er det kanskje noen fordeler med at vi bruker kategorier? Hør mer om dette i denne utgaven av Psykopoden.

Mange av de psykiske lidelsene blir behandlet med stor suksess hos fastlegen. Dette gjelder spesielt hyppige lidelser som angst og depresjon. Skulle alle pasienter med psykiske lidelser blitt henvist til spesialisthelsetjenesten hadde den blitt mer enn overbelastet. Veldig mange fastleger har tatt utdanning i kognitiv atferdsterapi. I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av fastlege og stipendiat Kim Dysthe. Han har videreutdanning i kognitiv atferdsterapi og underviser i dette både for andre fastleger og legestudenter. 

I denne episode av Psykopoden har vi invitert universitetslektor Hanne Sofie Johnsen Dahl. Hun forteller om hva gruppepsykoterapi er og hvilke ulike former som finnes. Gruppepsykoterapi er sammen med psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi den psykoterapeutiske behandlingsformen som psykiatere kan velge å fordype seg i.  Gruppeterapi kan være alt fra psykoedukative grupper hvor formålet er å lære noe og hvor det er en relativt stram struktur til grupper som kan gå over flere år hver uke og hvor deltagerne kan ta opp temaer som er viktig for de her og nå.  Uansett hvilke grupper man deltar i så foregår det gruppeprosesser. I de ulike grupper har man ulikt fokus på disse gruppeprosessene. Skal man ha fokus på disse gruppeprosessene er det viktig at gruppelederne kan mye om disse prosessene for å ivareta deltagerne. I gruppeanalytisk terapi foregår terapien ofte over flere år. Deltagerne kan søke terapi av ulike grunner. Dette kan være engstelse, depresjon eller interpersonlige vansker.  

I denne episoden av Psykopoden snakker vi om et begrep fra psykoterapien; nemlig menneskers bruk av forsvarsmekanismer. Dette er et begrep spesielt mye brukt i psykodynamisk terapi. Forsvarsmekanismer er prosesser vi bruker for å holde uønskete forestillinger, tanker og forestillinger borte fra bevisstheten. Vi bruker alle ulike forsvarsmekanismer i ulike situasjoner og i ulike livsfaser. Hvordan de brukes er viktig og et fokus på dette kan være til stor hjelp for den enkelte. I denne episoden har vi fått besøk av professor i psykiatri Theresa Wilberg. Hun forteller hva fortrengning, humor, benektning, forskyvning, idealisering og reaksjonsdannelse innebærer. Hun illustrerer også hva som karakteriseres som modne og umodne forsvarsmekanismer. Hør Theresa Wilberg fortelle mer om dette spennende og også ganske kompliserte begrepet i denne episoden av Psykopoden.

Mentaliseringsbasert terapi går ut på å lære seg å mentallsere bedre. Men hva er mentalisering? I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av overlege i psykiatri og førsteamanuensis Elfrida Kvarstein. Hun forteller utdypende om hva mentalisering er, hvordan mentaliseringsbasert terapi utføres og hva som finnes av forskning på denne samtaleterapiformen. Målet med mentaliseringsbasert terapi er at pasienten skal lære å forstå seg selv og andre bedre. Videre at pasienten skal utvikle sin evne til å regulere egne følelser og få det bedre i nære relasjoner. Metoden ble utviklet først i behandlingen av personer med en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Ved behandling av personlighetsforstyrrelser er metoden vidt utbredt i Norge. Hør mer i denne utgaven av Psykopoden. 

I denne episoden av Psykopoden snakker vi om bruk av metaforer i samtaleterapi. Vi har invitert overlege, Ph.D Julie Horgen Evensen og lege og stipendiat Anders Malkomsen for å fortelle mer om dette temaet.  De har den siste tiden hatt et forskningsblikk på bruken av metaforer i to terapeutiske retninger, nemlig kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi. De kan fortelle at det hyppig anvendes metaforer i begge de to terapeutiske retningene. Likevel er det slik at terapeuter i liten grad er oppmerksomme på de og har et lite bevisst forhold til hvordan de kan brukes i en terapeutisk sammenheng.  Bruken av metaforer i terapi kan aktivere oss på en helt annen måte enn hvis vi bruker vanlige ord og begreper. Denne aktiveringen er også påvist ved bruk av nyere hjerneavbildningsteknikker. Metaforer er også noe som kan brukes aktivt for å bedre alliansen mellom terapeut og pasient.   I denne episoden kan du blant annet høre mer om hvorfor er metaforer er viktige i en terapeutisk sammenheng, hvo

I denne episoden av Psykopoden snakker vi med Shirin Eskeland om hårnappingslidelser og hudplukkingslidelser. Hun er overlege i psykiatri og spesialist i hudsykdommer. Dette er lidelser som ikke er så godt kjent, verken i befolkningen eller blant helsepersonell. Hårnappingslidelse eller trikotillomani og hudplukkingslidelser rammer 1-3% av befolkningen. Det er med andre ord ikke en veldig hyppig lidelse. Men i tillegg til selve lidelsen medfører den også mye hemmelighold, skam og skyldfølelse. Hårnappingslidelse debuterer hyppigst i ungdommen og rammer kvinner hyppigere enn menn. Komorbide psykiske lidelser er vanlig spesielt angst og depresjon.  Det finnes god behandling i spesialisthelsetjenesten. Denne består av vaneendringstrening og aksept- og forpliktelsesterapi. Vaneendringstrening innebærer økt bevissthet på napping og teknikker for å slutte med napping mens aksept- og forpliktelsesterapi innebærer å kunne akseptere trangen som tidligere har resultert i napping uten å nappe. Hør Shirin E

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av lege og stipendiat Herman Egenberg. Han har ikke bare lang erfaring som podcaster, han er også ekspert på MI. Han har produsert en rekke podcaster om hva MI er og hvordan det brukes i praksis.  I samtalen forklarer Egeberg hva MI går ut på og hvordan det kan brukes av helsepersonell. MI er ikke, som man lett kan forledes til å tro av navnet, et intervju. Det er en empatisk samtalemetode for samtaler om endring, motivasjon og mestring. Det dreier seg om å ha en samtale om hvorvidt det er ønskelig med en endring eller ikke. Dette må personene selv komme fram til. Kommer personen fram til at han/hun ønsker endring blir det en samtale om hvordan dette best mulig kan skje.  MI ble utviklet på 80 tallet for å redusere alkoholbruken hos alkoholmisbrukere. I dag brukes den på veldig mange områder, spesielt ovenfor risikofylt helseatferd. MI anvendes ved spiseforstyrrelser, rusbehandling, spillavhengighet og røykeslutt, endring av kosthold og fysisk aktiv